– Smørejernet fra IDT er med på å bedre helsen og inneklima vårt, sier Stein Olav Snesrud, smøresjef for det norske langrennslandslaget.
Med vintersesongen rett rundt hjørnet, er helseproblemer knyttet til skismøring på nytt blitt et omdiskutert tema.
Etterhvert er det blitt godt kjent at avgasser og svevestøv som oppstår under skismøring, er svært skadelig. Ofte foregår dette arbeidet i dårlig ventilerte rom – eller med svært sparsomt avtrekk – og da er det helt avgjørende å beskytte seg på riktig måte for å ta vare på helsa.
Det er de færreste forunt å ha tilgang til proffe smøretrailere verdt millioner av kroner. Derfor har IDT i samarbeid med Norges Skiforbund utviklet et helt unikt smørejern med innebygget avsug, som hindrer spredning av skadelig gass og støv.
Slik fungerer smørejernet
– Selv vi i smørebussen bruker IDT-jernet. Det er med på å bedre helsen og inneklima til smørerne våre, forklarer Stein Olav Snesrud, smøresjef for det norske langrennslandslaget.
Også kombinertlandslaget, og skiskytterlandslaget har tatt i bruk jernet, som nå er gjort tilgjengelig for kommersiell og privat bruk.
– IDTs smørejern bidrar til et godt innemiljø ved å fjerne forurensningen der den oppstår. Gasser og støv som dannes under varming av skismøring blir fjernet direkte fra skiene, og dette gjør at vi blir mye mindre eksponert for helseskadelige stoffer. Rapporter fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) sier at vi har mindre støv og forurensning i lufta her inne i smøretraileren enn i et vanlig kontorlandskap, påpeker smøresjef Snesrud.
Smørejernet til IDT har en slange og et innebygget avsug helt nede ved platen, som sender farlige stoffer bort fra pustesonen.
– Slik kan smørejernet fjerne nesten alt av giftige gasser og farlig støv som oppstår ved bruk av smøreprodukter som pulver og fluorglider, og den verste forurensingen avgis akkurat der den påføres, sier Morten Iversbakken, markedssjef i IDT.
I smøretraileren til landslaget kobles slangen til en askestøvsuger som er en del av ventilasjonsanlegget i traileren, men du kan også koble slangen til en vanlig askestøvsuger. IDTs smørejern er derfor lett å bruke i smøreboden hjemme eller i smøreteltet på konkurranser.
– Det er viktig å ta vare på helsa, og dette jernet kan ikke sammenliknes med noe annet på markedet. Alle vil ha glede av et slikt jern, og vi vet at dette er et meget bra produkt, sier Iversbakken.
Smørejernets Rolls-Royce
Det er flere vesentlige ting som skiller IDTs smørejern fra tradisjonelle jern. I tillegg til å bidra til bedre helse er smørejernet fra IDT også med på å gi deg bedre ski.
Her har du en tykk såle som bidrar til en stabil og god temperatur slik at det blir minimale variasjoner når du drar smørejernet over skiene.
– Utformingen av jernet er viktig for at resultatet blir bra. Sålen og varmeplaten er laget på en slik måte som gir god utsmeltning av glideren. Dette er virkelig smørejernets Rolls-Royce! sier smøresjef Snesrud som sørger for at Norge har verdens beste ski.
I tillegg til slange og avsug nede ved plata på jernet så er all elektronikk og temperaturstyring bygget i en egen boks.
– Jernet må være ekstremt varmestabilt, og tåle høy temperatur. Dette jernet dropper ikke mer enn en til to grader på en ski. Men elektronikk liker ikke varme, så derfor flyttet vi alt det vekk fra varmen. Og elektronikkboksen kan du oppbevare hvor som helst. Du kan legge den i en skuff om du vil, sier Iversbakken.
SMØREJERN FRA IDT FINNER DU HER.
PRAKTISKE RÅD
For skiløpere som bruker fluorholdige skismøringer anbefales det følgende:
- Stå utendørs eller i et godt ventilert rom (gjennomtrekk) når du bruker fluorholdig skismøring.
- Bruk en beskyttelsesmaske/støvmaske med beskyttelsesklasse 2. En støvmaske vil ikke beskytte mot gasser, det er derfor viktig med god ventilasjon selv om du bruker støvmaske.
- Temperaturen på smørejernet bør ikke overstige de anbefalte verdiene.
- Unngå hudkontakt med de fluorholdige produktene så langt det lar seg gjøre. Ikke gni ut pulveret med fingeren eller hånden, og vask hendene godt i tilfelle du har fått fluorholdig skismøring på huden.
Kilde: Folkehelseinstituttet
